Printer version

Barndom
Agathe Backer Grøndahl ble født i Holmestrand i 1847. Faren, Nils Backer, kom fra en rik slekt. Han var forretningsmann, skipsreder og dansk konsul. Med sin posisjon må han ha vært en av byens mektigste menn. I tillegg var han aktiv i politikken. Alt tyder på at familien var svært innflytelsesrik på de fleste områder i byen. Moren, Sophie, kom fra en velstående slekt i Grimstad.

Agathe Backer vokste opp med 3 søstere. Foreldrene fulgte oppdragelsen som var vanlig for unge piker i et borgerlig hjem. I følge søsteren, Harriet Backer, vokste barna opp i et lykkelig hjem, hvor foreldrene var flinke til å støtte opp om hvert enkelt barns interesser.

Det ble lagt stor vekt på kunst i oppdragelsen. Alle 4 barna drev med kunst på hvert sitt område. Inga sang, Harriet og Margrethe malte og Agathe spilte klaver. Men det var Harriet og Agathe som skulle drive det videre til et profesjonelt nivå. Harriet Backer fremstår i dag som en av våre verdifulle malere fra den nasjonalromantiske periode. Begge søstrene bidro på hvert sitt område til å heve Norges kunstnerliv til å bli noe eget. Barndommen i Holmestrand fortonet seg som en lykkelig tid.

Da Agathe var 10 år, flyttet familien til Christiania. (...) I Christiania fikk hun mulighet for å videreutvikle seg i klaverspill. Hun startet sine læreår hos en viss frøken With. Etter noen år overtok Otto Winter-Hjelm klaverundervisningen. I henne fant han: „(...)eine nicht vermutete, umfangsreiche und geniale Begabung(...)” Han reiste på utenlandsreiste noen år etter, og Halfdan Kjerulf overtok stillingen som Agathe Backers lærer. Kjerulf merket tidlig Agathes sans for komposisjon og mente det kom til å bli hennes største glede i livet. Med Kjerulfs henvisning ble hun elev av Ludvig Mathias Lindeman i musikkteori. Her fikk hun sin første skolering innen komposisjon.

Student
Berlin var en av de store europeiske kulturbyene, og Professor Theodor Kullak ledet det mest berømte og ettertraktede musikkinstituttet i tiden. Kjerulf rådet foreldrene til å sende Agathe til studier ved nettopp dette instituttet. Kullak skulle selv være klaverlæreren hennes. Richard Würst kom til å ble læreren hennes i musikkteori. Han var tidligere elev av Felix Mendelsohn. Høsten 1865 dro Agathe Backer til Berlin for å studere klaver. Søsteren Inga fulgte med som reiseledsager og for å studere sang. Sophie og Nils Backer kan ha hatt noen betenkeligheter ved gi datteren utdannelse i klaver. En ung kvinne skulle helst ikke tilegne seg et selvstendig yrke. Kvinner kunne gjerne forholde seg til å være kunstneriske, men grensen for å bli kunstner ble i få tilfeller overtrådt. Agathe Backer var et slikt tilfelle. (...)

Første konserter i Christiania
Etter 2 års studier i Berlin vendte Agathe Backer hjem til Norge. Den 17. mars 1868 spilte hun konsert i Ess-dur av Beethoven i Christiania. Dette var hennes første offentlige konsert i hjemlandet. Edvard Grieg var dirigent for ”Det Philharmoniske Selskap” og valgte den nyutdannede Agathe Backer som solist i tilknytning til en av abonnementskonsertene. Hun ble godt mottatt av både musikkritikere og tilhørere. Otto Winter-Hjelm spådde en karriere både inn- og utland. (...)

Etablering som pianist og komponist
Etter avsluttende studier i 1869, debuterte Agathe Backer 5. juni i Christiania. Programmet var varierende, både klaver med orkester og mannsang ble oppført. På denne konserten debuterte hun ikke bare som pianist, men også som komponist. Med eget verk fremførte hun sin ”Andante quasi allegretto”for klaver og orkester. At kvinner komponerte for orkester var slett ikke vanlig. I et brev faren skrev til sin bror 5.mai 1869, får vi et innblikk i hvilke forventinger det knytter seg til stykkene:

”Agathe ventes hjem paa Thirsdag. Hun har i Vinter componeret 2: de Stykker som har fundet meget Bifald – 1 med Accompagnement af Pianoforte og 1 som er udsat for fuldt Orchester uden Pianoforte, og som skal foredrages i Berlin efter hendes Afreise og som hendes Lærere have sagt maa og vil gjøre Lykke.”

Det var sjeldent kvinnelige komponister fikk bred støtte av sine lærere. Agathe Backer må ha vært et unntak. Lærerne i Berlin berømmet Agathe Backers arbeid med disse studieverkene.

Agathe Backer blir anerkjent og godt mottatt som pianist. Hun er i ferd med å få et navn og startskuddet for karrieren er satt. Som første kvinne i Norge fikk Agathe Backer fremført sine orkesterverk i en norsk konsertsal. Hun skrev ingen flere verker for orkester. Heretter holdt hun seg til de former innenfor komposisjon som det sømmet seg en kvinne å arbeide under. (...)

I året 1870 er hun en hyppig konsertgiver. Hun blir en ettertraktet pianist, og hun assisterer ved flere anledninger. Blant annet assisterer hun en av Europas største fiolinister Henri Wieniawsky og Ole Bull. Den neste oppførelse av egne komposisjoner ble oppført senere på året, 25.oktober 1870. Med seg hadde hun Nina Grieg som sang to av hennes romanser. Ekteparet Grieg var venner av Agathe Backer, og Nina var en god venninne.

Sammen fremførte de hele hennes opus 1, ”En Bøn, Gud give jeg var et Barn igjen” og ”Til mit Hjertets Dronning”. Sangene var ennå ikke trykket og forelå ”i manuskript”, som det stod i konsertprogrammet.(...)

Agathe Backer ble elev av Hans von Bülow i 1870. Senere ga han henne stor anerkjennelse gjennom en artikkel i ”Allgemeine deutsche Musik-Zeitung”. Dette var en av flere ledende musikktidsskrifter i Europa på 1800-tallet. Etter et besøk i den norske hovedstaden i 1882 skrev han om Agathe Backer:

”Den sidstnævnte Dame har tillige med umiskjendeige Dygtighed og held forsøgt sig i Komposition, og saa ringe en Mening jeg end i Amindelighed har om det smukke Kjøns Anlæg for Nodehovedarbeide(ikke Håndarbeide) – og jeg tør vel forudsætte, at mine Anskuelser paa dette Punkt er til strækkelig kjendte – maa jeg dog bekjende, at fru Grøndahls Kompositioner ikke indragerer hende blant hine kvinnelige Kolleger.

Von Bülows syn på kvinnen fremtrer klart og tydelig i dette skrivet. Likevel fremhever han Agathe Backers komposisjonstalent og hever henne over hennes kvinnelige kolleger.

Senere, i 1871, presenterer hun sine komposisjoner for Frans Liszt i hans hjem i Weimar. Dessverre finnes det ingen personlig erindring om dette møtet.

Agathe Backer er meget ung, er kvinne og har likevel vekket så mye oppmerksomhet at hun blir plassert blant de fremste komponister i Norges musikklitteratur. Hun har allerede fått stor betydning for Norge med sitt virke innen musikk. Hun har fått en fot innenfor musikkmiljøet og er med på å bygge opp det profesjonelle musikkmiljøet i Christiania.

Agathe Backer kan ha brutt en del barrierer for kvinners fastsatte rammer i samfunnet, men hun har likevel blitt tatt imot av musikkmiljøet. Artikkelen gir henne håp for fremtiden som komponist. Den gir også uttrykk for bekymring. Fremtid som komponist er underlagt forutsetninger som ”hendes ydre Forhold vil stille sig ualmindelig gunstig for den uforstyrrede Udvikling af hendes Evner”. Med ytre forhold menes de forpliktelser det ble stilt til samtidens kvinnerolle. Det skulle altså vise seg at kombinasjonen av hustru- og morsrollen passet dårlig med musikerrollen. I de kommende år ville ikke Agathe Backer få ”gunstige Forhold” å komponere under.

Agathe Backer hadde nå presentert seg for Christiania. Bergen var en stor by med et
levende engasjement i kunstnerlivet. Ole Bull var opprinnelig bosatt her, og Edvard Grieg var opprinnelig fra byen. Agathe Backer presenterte seg for det bergenske publikum 8. Oktober 1873. Med seg hadde hun Ole Bull. Programmet var variert; Ole Bull spilte ”Capricier” av Paganini. Sammen med Agathe Backer spilte han ”Andante” av Mozart. Alene spilte hun ”Waldsteinsonaten” op. 53 av Beethoven og Schumanns ”Karneval”. Konserten ble godt mottatt, men Agathe Backers soloprogram kan ha vært litt for moderne for det bergenske publikum. I motsetning til hovedstaden stilte ikke Bergen seg like mottagelig for den ”nyere musikkretning”. (...)

1889 spilte hun Edvard Griegs ”a-moll konsert” i London. Her ble hun godt mottatt. Tolkning av Griegs komposisjon gikk, i følge anmeldere, ”hånd i hånd med komponisten”. Selv tolket hun det som ”et stort Vovestykke da jeg aldrig har spilt den før”. Hun spiller to konserter til i London dette året. Av anmeldelsene går det frem at hun har vunnet det engelske publikum med sitt klaverspill: ”A truly magnificant performance, such as has not been heard for a long time”.

I London ble Agathe Backer Grøndahl intervjuet av Georg Bernard Shaw. Shaw, som ennå ikke hadde nådd sin karriere som forfatter, arbeider som musikkmedarbeider i ulike aviser i den engelske hovedstaden. Han oppdaget henne merkelig nok ikke etter en konsert, men på en fest som ble holdt etter teaterforestillingen ” Et dukkehjem” av Henrik Ibsen. På festen ble hun oppfordret til å spille noen stykker på klaver. Shaw ble overasket over denne pianisten som i hans hjemland hittil var ukjent. I en artikkel om henne, 21. juni 1889, gjengir han deres første møte:

…until it appeared that the little lady, neglected and unknown, could play some pieces. As she went to the little piano we prepared ourselves for the worst and stopped talking, more or less. To encourage the poor lady I went to the piano and sat beside her to turn over for her, expecting The Maiden`s Prayer and an oldfashioned set of variations on The Carneval of Venice. I felt I was being very good to her.

Artikkelen gir uttrykk for de forventninger som ble stilt når en kvinne spilte i private selskaper. Ingen forventet et spill av kvalitet, heller ikke artikkelforfatteren Bernard Shaw. (...)

Agathe Backer Grøndahl overrumplet mildt sagt Shaw. Han stilte opp med forventinger knyttet til den tradisjonelle kvinnerollen og fikk et helt annet utbytte. Hun gjorde dypt inntrykk på han. Shaw skildret henne som en genial kunstner ”whose position is as exeptonal, and whose talent is as rare and exquisite, as that of Madame [Clara] Schumann”.Han hevdet videre at Clara Schumanns sanne etterfølger var Agathe Backer Grøndahl. Av sin arbeidsgiver, avisen ”The Star”, fikk Shaw i oppdrag å intervjue Agathe Backer Grøndahl. (...)

Artikkelen tar for seg Agathe Backer Grøndahls hverdag som musiker, komponist, mor og hustru. Hun komponerte på kveldene i desember. Da var alt annet arbeid overstått. Hverdagen bestod av å passe de tre sønnene186, husstell, øving og 3 timer med undervisning av klaverelever. Hun var dobbeltarbeidende og fulgte opp rollene sine godt. Dette var to hardt arbeidende yrker på samme tid. Hun brøt ikke den grense som var sosialt bestemt for kvinnelige musikere. Likevel klarte hun å bryte gjennom som pianist både i inn- og i utland.

Hun oppfylte to krav; det ene som komponist og musiker, det andre som hustru og mor. Året etter, i 1890, reiste hun igjen på turné til England. Denne gangen London og Birmingham. I London presenterte hun norsk musikk. Programmet inneholdt komposisjoner av Ole Olsen, Per Lasson, Edvard Grieg, Edmund Neupert og hennes egne sanger. Foruten Edvard Grieg var dette ukjent musikk i utlandet. På denne måten bidro hun til å gjøre norsk musikk kjent for utenlandsk publikum.

De siste år
Agathe Backer Grøndahl regnet sin karriere som pianist som avsluttet i 1893. Hun var svakelig fra fødselen av, men svært viljesterk. Konsertreiser og hardt arbeid gjorde at hun nå følte seg redusert. I et brev til sin gode venn Edvard Grieg skriver hun i 1898: ”…der har været omtrent 5 Aars Stilstand i mit Spil, det vil sige Tilbagegang.” Med tanke på at hun siden 20-årene hadde livnærte seg av sitt spill, kan det tenkes at hun følte sin ”Stilstand” som noe nedverdigende. Etter en operasjon i 1897, ble hun på grunn av nerver sendt til et kursted ghos en svensk nervespesialist i Enköping i Sverige. Det ble et langt opphold. Edvard Grieg inviterte henne i et brev til å spille hans klaverkonsert ved Musikkfesten i Bergen i 1898. På tross av sykdom, takket hun likevel ja til tilbudet. På grunn av denne konserten ble hun friskere og fikk nye krefter til å bidra til i musikklivet.189 Hun konserterte to år til, om enn ikke så hyppig som før. Deretter ble hun igjen innlagt hos samme nervespesialist. Etter dette oppholdet dro hun på sin siste konsertturnè i Sverige. Med 8 konserter i 8 byer ble hennes
mangeårige konsertkarriere avsluttet.

Det som hun nå så på som sin fremste oppgave var å få sin sønn, Fridtjof Backer Grøndahl, frem til sin debut som pianist. Hun fulgte han på konsertturnè i byer i Sør-Norge og til Berlin for videre studier. Fridtjof Backer Grøndahls debut stod 19. september 1903. Lenge hadde hun vært plaget av døvhet, og all kommunikasjon foregikk med hørerør. I tillegg hadde hun ført et hardt og arbeidsomt liv. Hun reflekterer over sitt eget liv, og hva hun har bidratt med som menneske og kunstner. I et brev til sønnen Nils Backer Grøndahl skriver hun:

”Det er vanskelig i en Verden naar man ikke har faaet en lys, jævn og glad Natur, man ligger altid i Kamp med sig selv, har ialdfald verre for at finde sig i Livet som det er, og at overvinde sig selv paa alle Punkter – men det er en stor Kunst for alle.”

Agathe Backer Grøndahl var alltid beredt til å gjøre sitt ytterste. Fridtjof Backer Grøndahl sier om sin mor at hun var svakelig og seig, ”men det var med henne som med Grieg. De hadde denne enestående pliktfølelsen. Hvert minutt skulle man være virksom.”

Det er mye som tyder på at hun med denne innstillingen ble en tidlig utbrent kunstner. I et annet brev skildrer hun sitt bidrag innen kunsten: ”Arbeide og studier blir det store i Livet, og hvorlidet mit Smaatteri end har at betyde i det hele Store, saa er jeg dog glad over at have faaet Lov at gjøre det saa godt jeg kunde”.

Agathe Backer Grøndahl døde 4. juni 1907 i familiens hus på Ormøya. Hun ble 59 ½ år gammel. På Ormøya bodde hun de siste årene av sitt liv. Edvard Grieg skrev i sin dagbok: ”Kunde en Mimose synge, vilde der vælde Klang frem fra den som fra Agathe Backer-Grøndahls skjønneste, intimeste Toner.” Nils Backer Grøndahl bestrider dette og har i ettertid sagt: ”Hun var ingen mimose. Nei ikke naar det gjaldt. Hun var den modigste, klareste og mest rettænkende som jeg har kjendt – naar det var nødvendig at handle. Men hun gjorde det nødig og hun gruet sig forfærdelig -.”